Vår i Dhulikhel

Det er vår i Dhulikel, rapporterer Jim Lindquist fra Nepal. Sennepsåkrene står gule og det er T-skjortetemperatur midt på dagen. Men fortsatt har mange det veldig vanskelig.

Til tross for at blokaden på India grensen har opphørt og at avisene skriver at nå kjøres det ut bensin og diesel til bensinstasjonene, er virkeligheten en ganske annen. Det er fortsatt kø på flere timer for å få bensin, og bare et fåtall stasjoner drivstoff, – i begrensede mengder. Vi opplever at det er et sprik mellom det som står i avisene og det menneskene her opplever som en realitet på dette området.

Er det noe mer VI kan gjøre for dem?
Det gjør fortsatt inntrykk å se alle som fortsatt bor i bølgeblikkskur og på andre midlertidige måter i ruinene av husene sine. Og selv ti – elleve måneder etter jordskjelvet, er så å si ingen ting gjort fra myndighetenes side for å bistå folk med gjenoppbyggingen. Nå går det mot monsun og neste vinter kommer fort. Jeg stiller meg spørsmålet om er det noe mer vi – det store VI – kan gjøre for at flest kan få bedre levevilkår før neste vinter?

Dårlige hus tar livet av folk
Jeg snakket med Erik Bøhler fra sykehuset i Okaldunga i helgen. Han forteller at mange flere får slangebitt nå som de bor på bakken. Kulde og kondens i dårlige skur resulterte i mange flere tilfeller av lungebetennelser og andre kulderelaterte sykdommer denne vinteren. Mange dør rett og slett som en følge av at de mangler trygge hus.

Fulmaya får det til
Vi var innom Fulmaya Tamang i Bhattedande kvinnekooperativ i går og så på gjenoppbyggingen av deres hus som raste under jordskjelvet. De har nå gravd seg inn i bakkant av det gamle huset og bygget en bred og fin trapp opp til platået bak huset. De jobber nå med grunnarbeidene for å sette opp et nytt hus der det gamle sto. Det er positivt og inspirerende å se hvordan denne familien evner å utvikle sin næring til tross for situasjonen de lever under.