Fremtid og håp

Jordskjelvkatastrofen satte det nepalske folk hundre år tilbake i tid. Det eneste folk hadde igjen, var håp og tro. Mens folk skulle bygge opp igjen sine egne liv og samfunnet sitt, kom handelsblokaden som tok bort det som måtte være igjen av fremtidshåp for mange i Nepal.
Elisha Shrestha har intervjuet folk i Nepal til Tibetaneren nå, etter at blokaden er opphevet og den verste kulden hadde lagt seg. Nepalere lar seg ikke knekke. De hun har snakket med beskriver nettopp nytt håp.

Vi er fortsatt i fastetiden, en periode mange forbinder med forsakelse og selvkontroll. Men, «er dette den fasten Gud har valgt, en dag da mennesket plager seg selv, bøyer hodet som et siv og legger seg i sekk og aske?» spør profeten Jesaja (Jes. 58.5). Han svarer at fasten Herren har valgt er: «å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket, sette undertrykte fri og bryte hvert åk i stykker, å dele ditt brød med sultne og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus. Du skal se til den nakne og kle ham, du skal ikke snu ryggen til dine egne.»

Faste er ikke først og fremst en svevende, åndelig øvelse. Det er på det mellommenneskelige plan det ligger, sier Gud selv gjennom profeten sin. Askese har ingen verdi, hvis det ikke gir økt fokus på medmennesket. Å slå av Facebook er ikke noe verdt hvis jeg ikke bruker tida på å søke Gud og det som er til beste for andre mennesker. Egentlig er rett faste det å gi mennesker ny tro på fremtiden og gi dem et håp. Tibetanske nomader trenger støtte i sin kamp mot urettferdighet og miljøødeleggelser. Mentalt syke i Himalaya tynges av åk som stigmatisering og diskriminering. Etter jordskjelv og blokade i Nepal er det fortsatt mange hjemløse som trenger å komme i hus og få klær på kroppen. Vi vil gi dem fremtid og håp.

«Da skal lyset bryte fram for deg som morgenrøden, brått skal helbredelsen komme. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg.» (Jes. 58.8)

Terje Holmedahl
Redaktør i Tibetaneren