Kjære Børge og Erna!

Vi prøver å forstå, skriver Heidi Westborg Steel i Tibetaneren, henvendt til regjeringen. Det er krevende tider med krise i oljebransjen, flyktningkrise og uro i verden. Vi forstår at situasjonen krever ekstraordinære tiltak. Noen av oss tenker det til og med kan være sunt. Men nå er det forvirrende å forstå hva dere ønsker å oppnå. Foto: Faksimile fra Dagen.no

Norge er kjent som «Fredsnasjonen». Som en liten, og relativt nøytral nasjon, har vi spilt en vesentlig rolle ved mange av verdens kriser, – i Sør Afrika, Midt Østen, Sri Lanka, Sør-Sudan, Nepal og Guatemala. Rollen fikk vi fordi vi ble katalysator mellom stridende parter uten primært å skulle tjene på det selv. Partene må alltid ha ansvaret selv, men Norges betydning var nok viktigere enn media kan gi inntrykk av.
Nå, kjære Børge og Erna, er jeg redd politikken deres former Norge til et «Først-oss-selv»-nasjon, – noe jeg tror dere egentlig ikke ønsker.

«Sårbare stater»
Dere sier dere vil hjelpe i «nærområdene». Da gir det lite mening å ville kutte 70 % på bistanden, slik dere foreslo i fjor høst. Dere gikk heldigvis tilbake på det. Nå ønsker dere å konsentrere hjelpen til såkalte «sårbare stater». At de prekære behovene krever en viss dreining til områdene rundt Middelhavet, er forståelig. Men kriteriene for sårbarhet må dere vurdere nøye. Nepal har som eksempel etter jordskjelv og politisk uro ved grensen til India, potensiale til å bli et farlig kaosområde.

Resultater
Så er dere opptatt av resultater. Pedagogisk en viktig øvelse for oss alle å bli utfordret på, – så fremt vi innser at mye av den mest innovative utviklingen både i Norge og i utviklingsland skjer av folk – gründere -, som ikke får frem gullet ved hjelp av skjema og kontroll. Ønsker dere langsiktig effekt og innovasjon, må dere differensiere virkemidlene.

Små frivillige organisasjoner
Store bistandsorganisasjoner er viktig for oppskalerte prosjekt. Men enkeltmennesker og mindre frivillige organisasjoner var og er helt vesentlig for utviklingen av vårt eget land. Sånn er det også i andre land. Dette er tydelig for oss i HimalPartner – innenfor mental helse-feltet både i Nepal og Kina.

Kjære Børge og Erna! Jeg ønsker dere alt godt i det krevende arbeidet. Vi vil gjerne tenke nytt med dere om hvordan bistanden kan gi mer sann utvikling, uten likevel å øke giverstyringen. Noen av oss har nærhet til land og folk, som dere nok bør lytte til for å oppnå det dere prøver å få til.

Heidi Westborg Steel
Generalsekretær