Åtte år i full isolasjon

Matrika Devkota arbeider iherdig for at mennesker i Nepal med mentale lidelser skal slippe så uverdige forhold som han selv har levd under.

Tekst og foto: Terje Holmedahl
(Artikkelen skrevet for Tibetaneren i februar 2012)

Han ble født i 1970 og vokste opp i Gurkha-distriktet i en helt alminnelig høykastefamilie. Da han var 15 år merket han at noe var galt. Han ble deprimert og det gikk raskt nedover med han.
– Jeg presset meg selv til å fullføre videregående skole, sier han alvorlig. Jeg var nok ikke psykotisk på noe tidspunkt, men ble stadig sykere og fungerte stadig dårligere i sosiale sammenhenger. Samfunnet rundt meg mente lidelsene hadde åndelige forklaringer, at det var onde ånder som plaget meg. Fortsatt blir folk med psykiske lidelser, spesielt psykoser, i Nepal sett på som besatte, forklarer han.

Isolasjon
I åtte år fra han fylte 19, levde han i total isolasjon, sammen med sine foreldre. Den eneste personen han hadde kontakt med i denne tiden var sin mor. Ingen i familien visste om noe som het behandling for mentale lidelser.
– Jeg så ingen lysning, sier Matrika alvorlig og minnes disse vonde årene. Jeg ble betraktet som et dårlig menneske på grunn av min oppførsel. Hvis noen så meg, skjente de på meg.
Situasjonen fortsatte bare å forverre seg, men en dag kom han i kontakt med en sosialarbeider, som gav han en diagnose og gav ham medisin mot depresjon. Da snudde sykdommen.

“Det er en himmel og den er for meg”
– Mens jeg var syk tenkte jeg ofte at det ikke var noe håp for mitt unge liv. Jeg trodde jeg kom til å dø. “Hvor havner jeg da?”, tenkte jeg, eller rettere sagt; jeg fant ikke noe håp hos hindugudene. Men jeg hadde lest en god del i Bibelen. Der så jeg at Gud var blitt menneske. I Johannes 14 sier Jesus at “den som har sett meg, har sett Faderen.” Jeg fikk se at det var en himmel og at den var for meg.
Da han ble bedre var det foreldrene han først trengte hans hjelp. Faren var blitt veldig syk. Matrika kjente på at Gud ville han skulle vise foreldrene omsorg, slik moren hadde stelt for han i hans sykdom. Han var utdannet innen skogsdrift og fikk arbeid i et prosjekt som United Mission to Nepal hadde i området han kom fra.

Utbredt problem
Matrika oppdaget snart at dette med psykisk helse var et utbredt problem i Nepal. Samtidig var det praktisk talt iingen behandling å få. Tallet på selvmord blant unge mennesker var alarmerende høyt.
Han sammenlikner behandlingstilbudet innenfor mental helse med andre alvorlige sykdommer. Tuberkulose og Lepra var under kontroll, sykdommer som bare tiår før hadde utgjort alvorlige helsetrusler i denne delen av verden. Men for psykisk syke var det ingen steder å henvende seg.
Demokratiseringsprosessen i landet fra 1990 innledet en ny tid for mange utsatte grupper i samfunnet, men det gikk enda ett tiår før noe hendte for mennesker med mentale lidelser.
– Jeg tenker ofte at fordi jeg selv har disse lidelsene kan jeg bedre forstå andre, sier Matrika med sitt brede, vare smil. Jeg er frisk så lenge jeg tar medisin. Jeg arbeider nok for mye, men det er verdt det. Han bor fortsatt sammen med sin 80 år gamle mor. Kroppen hennes er utslitt, men hjernen fungerer like bra som før.

Lovsangslederen ble utestengt
Det bor en til i hjemmet, Keshar.
– Han kaller meg pappa, selv om han er eldre enn meg, ler Matrika. Keshar hadde bodd på gata i 16 år, her i dette busskuret da jeg lot han flytte hjem til meg, forteller han og viser oss et blått busskur ved den store rundkjøringen i Jawalakhel i Katmandu.
– For 20 år siden var Keshar lovsangsleder og ungdomsarbeider i en kristen menighet i Patan. Men da han etter hvert fikk alvorlige psykiske problemer, ble han rett og slett utestengt fra menigheten. De mente han var besatt. Da jeg ble kjent med han, tok jeg kontakt med menigheten og prøvde å tale hans sak. Allikevel er det fortsatt en del i menigheten som ikke vil ha noe med han å gjøre.
De unge er en god støtte og nå i høst fikk han for første gang være med og synge fra podiet igjen. De siste tre årene har han sunget på vårt arrangement i forbindelse med WHOs Mental Helse Dag, den 10. oktober. Vi har skrevet musikken sammen, – og i år fikk han veldig gode tibakemeldinger, sier Matrika stolt. På bildet til høyre er Keshar tilbake i busskuret, denne gangen i form av et bilde på en plakat som annonserer en konsert han skal ha. Han har reist seg igjen!