Elsker praktisk arbeid

Hjemme er en tilstand og en følelse av takknemlighet, sier Thomas Smørdal (36), som har røtter over store deler av Afrika og Norge. Han er ansatt som prosjektkoordinator i HimalPartner, men er første året vikar som økonomi- og administrasjonsleder, mens Lene har permisjon.

Tekst: Terje Holmedahl

– Hvem er Thomas?
– Født i 1980 i Etiopia. Min mor, Hanne Smørdal er misjonslege fra Arendal og min far er Bulti Aleku Aga, en etiopisk lærer og kirkeleder med bart. Vi bodde de første årene i Aira hvor mamma jobbet på sykehuset. Jeg vokste opp med både tyske og etiopiske venner. Siden flyttet vi til hovedstaden Addis Abeba hvor Bulti ble fungerende generalsekretær for Mekane Yesus-kirken mens generalsekretæren var i fengsel. Vinteren 1985 blir Bulti skutt og drept på kirkekontoret i Addis. Han blir begravet samme dag. Og vi flytter hjem til Arendal året etter.

Et nytt liv i Norge
– Et nytt liv tar til i Norge. Jeg begynner på skole og får venner, men så skjer det ting… På NMS sin generalforsamling sommeren 1987 møter mamma min nåværende far, Magne Smørdal, misjonær for misjonsselskapet i Madagaskar. Han hadde mistet sin kone i en bilulykke på Madagaskar og flyttet hjem til Norge med sine tre barn. Hanne og Magne finner tonen, gifter seg, – og så er vi syv. Storfamilien flytter til Randaberg og blir der til 1995 før jeg og min lillebror Jacob blir med mamma og pappa til Madagaskar. Jeg hadde et fantastisk år på skolen der før jeg dro hjem til Norge for å begynne på Kvitsund i 1996. På Kvitsund treffer jeg Nina som siden blir kone og mor til 2 gutter, Oliver på 5 og Julian på 8. I november kommer nummer tre. Da blir vi fem. Nå bor vi i et gammelt hus i Holmestrand med gjerde og garasje og har ingen planer om å reise noe sted, …for nå.

– Hvor er hjemme for deg?
– En ting som har preget meg som person mer enn noe annet er at jeg, midt i rotløsheten, har lært meg verdien av å føle seg hjemme der jeg er. Hjemme er ikke et geografisk sted, men heller en tilstand, en følelse av takknemlighet, en fin opplevelse, et rart måltid eller en spennende samtale.

Kina
– Før du kom til HimalPartner var du i Kina?
– Ja vi var utsendinger for Misjonsalliansen i Kina og bodde i Kunming, hovedstaden i Yunnan provins helt sørvest i Kina.
Der hadde jeg det daglige ansvaret for Misjonsalliansens kontor, fire lokalt ansatte og prosjektarbeidet i fire forskjellige provinser. Vi arbeidet sammen med Det kinesiske handikapforbundet i Beijing og den kinesiske Tre-Selv kirken i Kunming. Vi fikk brynt oss på språk, mat og kultur og sitter igjen med mange gode erfaringer og opplevelser. For meg var oppholdet en fire år lang læringskurve og vet nå mer om hva jeg ikke kan enn det jeg faktisk har lært. Kina er enormt på alle plan. Selv om den økonomiske veksten har gått i riktig retning, er lidelsene store blant de gruppene som ikke har fått ta del i utviklingen. Personer, spesielt barn, med nedsatt funksjonsevne er blant disse.

Bistandsinteressert ingeniør
– Hvorfor vil du jobbe i HimalPartner?
– Høsten 2015 ble jeg spurt om å lede en organisasjonsgjennomgang av en av HimalPartner sine partnere i Xining. Der fikk jeg bli bedre kjent med Randal fra Thailand og møte Silje og Heidi fra Norge. Gjennom dette arbeidet ble jeg også kjent med HimalPartner, organisasjonens måte å jobbe på, historien, verdiene og fokusområdene. Som bistandsinteressert ingeniør er det klart at jeg følte meg hjemme i HimalPartner.

– Du har bakgrunn fra storindustrien, Aker Solutions, i Kina jobbet du med utviklingsprosjekter, – nå er du vikar som økonomi- og administrasjonsleder, men er fast ansatt i en prosjektkoordinatorstilling. Du er allsidig?
– Selv om jeg har hatt forskjellige typer stillinger har økonomi og prosjektstyring vært et av de verktøyene jeg har brukt mest, enten det har vært til industriarbeid eller lokalsamfunnsutvikling i Kina.

Hva koster det? Ingenting!
– Når du skal slappe av og nyte dagen, er råtne gulvplanker og malingsslitte vegger drømmen. «Nyhuset» i Holmestrand gir deg mye glede?
– For meg er det nesten en eksistensiell glede å jobbe med hendene, bli skitten og sliten. Enten det er å fikse bilen, jobbe i hagen eller å pusse opp huset, så er jeg overbevist om at fysisk arbeid er godt for kropp, sjel og ikke minst mental helse. Det minner meg på at jeg må kjøpe en pose sement på vei hjem i dag…

– Hva betyr misjon for deg?
– Jeg tok et bevisst valg om å leve mitt liv som en kristen som 18 åring etter å ha hørt en tale på det lokale bedehuset i Randaberg. Taleren la frem følgende regnestykke:
Hva vinner jeg på ikke å tro? Ingenting. Hva koster det? Ingenting. Hva vinner jeg på å tro? Mulighet for evig liv i himmelen og et godt liv på jorden. Hva koster det? Ingenting!
Selv om det var et enkelt valg har det hatt stor betydning for livet mitt og er i stor grad grunnen til at jeg er den jeg er i dag.
Det synes jeg det er verdt å fortelle om og jeg unner alle den samme muligheten til å velge.