En skole for alle
Rektoren som ikke hadde hørt om dysleksi.
Møtet med en rektor som ikke visste hva dysleksi var, ga meg en påminnelse over hvor viktig det er å støtte alle barn, uansett utgangspunkt. Derfor satser vi også på inkluderende læringsmiljø i våre prosjekter.
De rustne hengslene hviner når porten åpnes. På tunet myldrer det av støyende lek, dans og barnelatter. Vi er på en bynær skole og barna er korrekt antrukket i skoleuniform. De løper rundt i skolegården, men stopper og hilser pent med håndflatene lagt til brystet når vi går forbi.
«Namastè», sier de og bøyer seg ærbødig. Jeg hilser og smiler tilbake.
Deretter får jeg se klasserommene og resten av bygget. Jeg får inntrykk av at dette er en god skole der barna trives. Det er rent og pent i korridorene. Klasserommene har godt interiør, bokhyller og lekekasser. Jeg finner også flere brettspill i hyllene. Veggene i klasserommene er malt i sterke farger, og det gir et lekent og positivt inntrykk.
Rektoren som møter meg, er også en hyggelig og omgjengelig dame. Hun prater løst og fast om skolen og nærmiljøet, og er stolt over alt skolen har klart å utrette i løpet av tiden den har eksistert.
Hva er dysleksi?
Siden jeg har et spesielt engasjement for de barna som sliter på skolen, spurte jeg automatisk om tilrettelegging og jeg nevnte dysleksi som eksempel. Da stoppet hun opp og lurte på om jeg kunne si ordet en gang til. Deretter spurte hun meg: «what is dyslexia?» (norsk: hva er dysleksi?)
Dette overrasket meg. Jeg ble regelrett paff der jeg sto. Det slo meg ikke at den høyt utdannede, oppegående og dypt engasjerte rektoren ikke skulle vite om dysleksi, men det gjorde hun altså ikke. Videre fortalte jeg om at dysleksi er en helt spesifikk lærevanske som kan gi store konsekvenser for både lesing og skriving. Hun fortalte da om et barn de hadde hatt med mye problemer på dette feltet og at de var nødt til å sende barnet på spesialskole. Skolen hun ledet var med andre ord ikke en skole for alle.
En skole for alle
Inkluderende læringsmiljø, eller spesialundervisning som man tidligere kalte det, dreier seg om å gi alle lik mulighet til utdannelse. Uten dette tilbudet, vil flere stå uten skolegang. Derfor er dette fokuset viktig i bistand og utvikling.
Hjelp oss å hjelpe!
Vi kan bidra til å øke fokuset på dette i våre mental helse – og utdanningsprosjekter. Her er noen eksempler:
Early Childhood Education Center (ECEC) – første års studenter
Vi tilbyr et års kurs for de som ønsker å jobbe som lærere, og studentene kan siden ta en bachelorgrad på Kathmandu University hvis de ønsker. I løpet av året vil temaet inkluderende læringsmiljø tas opp i et eget kurs. På denne måten bidrar vi til å løfte fram temaet, og gjøre nyutdannede lærere oppmerksomme på det.
ECEC tilbyr også foreldreveiledning til foreldre som har barn med lærevansker og andre typer funksjonsnedsettelser.
United Mission to Nepal (UMN) – landsbyhelse
United Mission to Nepal hjelper familier som har barn med ulike funksjonsnedsettelser. Det kan dreie seg om å styrke familiene ved å gi opplysning og hjelp.
Dagsenter for barn med funksjonsnedsettelser
I Kathmandu støtter vi et dagsenter for barn med ulike funksjonsnedsettelser. På dette dagsenteret blir barna riktig pedagogisk stimulert. Her tilbys også hjelp til foreldre i en vanskelig livssituasjon.