Good guy eller bad guy?

I de fleste filmer er det en «good guy» og en «bad guy». Jeg holder alltid med the «good guy». Etter filmen kan jeg drømme meg bort i de utroligste, dristige ting jeg kan gjøre i godhetens tjeneste.

Av Geir Kippenes

Jeg er en levitt. Jeg er misjonær i Nepal og lever av folks tiende, som levittene gjorde. En moderne levitt. Det er bensinkrise i Nepal for tiden. Derfor bruker jeg sykkel til jobb på Kathmandu University i Dulikhel. Det er ikke så «misjonærsk» å kjøre på bensin fra svartebørsen.

På det høyeste punktet mellom Kathmandu og Dulikhel er det et lite tettsted; noen butikker og et bussstopp. En morgen jeg kom syklende på vei til et møte, så jeg en kvinne ligge og sove midt i veien der. Klokka var 08:57. Jeg var ikke mer enn 3 min foran skjemaet, så jeg tråkket forbi. Noen meter lenger framme kom jeg på en annen historie med en levitt som dro forbi. Jeg snudde! Jeg ville så gjerne se om jeg kunne være litt samaritan. Jeg snakket med folk og fikk vite at damen ikke hadde noen mann, foreldre eller annen familie. Hun var full, sa de, – enten en svært sen eller veldig tidlig dram. Skadet foten hadde hun og.

Jeg kom fram til at det ikke sømmer seg for en mann å hjelpe en kvinne i Nepal (selv om Jesus snakket med den samaritanske kvinnen). Ikke visste jeg om noe herberge. Dessuten hadde jeg ikke noe esel. Skulle jeg transportere kvinnen i hennes tilstand på min sykkel, måtte hun surres fast brutalt.

Så dro jeg videre, kl. 09:03 for å rekke møtet, noe etter skjema. Akkurat det gjør ikke noe, – «Nepali time»! Jeg satte meg på sykkelen igjen som «the bad guy», mens jeg tenkte på det Jesus sa i Matt. 26: «Det dere ikke gjorde mot en av disse mine minste, gjorde dere heller ikke mot meg.»