Hjelp til selvhjelp
Den tibetanske høysletta, Kina: I 2012 møtte Tsultrim Dargye Mangxie, en kvinne fra det sørlige Kina. De to hadde sammenfallende visjoner; «hvordan kan vi bidra til at flere tibetanere kan hjelpe seg selv?»
Tekst: Randal Frivold og Terje Holmedahl
Alle foto: Jim Lindquist
Tsultrim Dargye er lege, med utdanning i tibetansk legepraksis fra Yushu på den tibetanske høysletta i Kina. Han jobbet i vestlige organisasjoner, men opplevde livssituasjonen til sine landsmenn som en utfordring. Han ville gjøre noe for å gi de nomadiske jordbruksfolkene på høysletta en framtid. Tsultrim og organisasjonen han leder, Kunpen Vocational Training Center (KVTC), arbeider for å gi folk en yrkesrettet opplæring innenfor håndverk, mekaniske og tekniske fag og innenfor turisme. Kinesiske myndigheter har gjort økoturisme til satsingsområde på den tibetanske høysletta.
«Kan tibetanerne hjelpe seg selv?»
I juli 2012 møtte han Mangxie, en kvinne fra det sørlige Kina som drev et ungdomsherberge for tibetansk ungdom i Qinghai. De hadde samme visjon; «hvordan kan vi bidra til at flere tibetanere kan hjelpe seg selv?»
Mangxie hadde lært seg hekling som ung. I 2003 flyttet hun opp på høysletta og bodde i et telt av svart yak-ull. Første gang hun så en eldre tibetansk kvinne spinne tråd av yakull med en hånd-ten, forsto hun at tibetansk håndverkstradisjon var det hun skulle bruke livet sitt på.
«Cyak Handicraft»
Det første heklekurset ble holdt i Qinghai i august 2014. Et par måneder senere hadde de to gründerne etablert en kulturbedrift med hensikt å gi flere tibetanske kvinner et bedre livsgrunnlag og utvikling av entreprenørskap. En annen hensikt var å ta vare på og videreføre den tibetanske kulturen. Samtidig fikk de registrert varemerket “Cyak Handicraft”, for håndverksprodukter fra den tibetanske høysletta. Nå lages det både vevde, strikkede og hekla produkter av yak-ull, som markedsføres mange steder i Kina under varemerket «Cyak Handicraft».
Myndighetene har snudd
De fleste nomadene bor i sine vinterhus på høysletta og flytter rundt i telt om sommeren. Noen flytter til byen, men de fleste ønsker å opprettholde dette tradisjonelle livet.
Myndighetene startet i 2006 å forsøke å få flyttet nomadene til byene, men dette var ingen stor suksess. De innså at det å ta nomadene med sine kvegflokker vekk fra den tibetanske høysletta skapte økologiske problemer de ikke hadde forutsett. Derfor er nå offisiell politikk at nomadene oppfordres til å bli på høysletta og fortsette sitt tradisjonsrike liv.
Husdyrhold er hovedinntektskilden for nomadene, men både yak og sau selges for billig. Det er mellommennene som gjør store penger, ikke nomadene, som jo eier ressursene.
Utnytte ressursene
Tsultrim Dargye er opptatt av at folk må se de ressursene de har og forsøke å utnytte disse. Den som holder yak, dette store kveget i Himalaya, får melk, ost og «yak-skitt» i rikt monn. De må se hvordan det de har kan bli fraktet til markedet og omsatt.
– For eksempel i Sichuan, – et tibetansk område i Kina, er en venn av meg opptatt med å hjelpe nomadene, sier Tsultrim. Han får solgt yak-melken til Beijing, der det lages organisk yak-yoghurt, som selges i små bokser for 30 kroner. Bonden får 15 kroner for en halv liter. Her kombineres det å skape en god inntekt med å promotere et typisk tibetansk produkt.
