Høysletta er livsnerven
1,35 milliarder mennesker er avhengig av vannkildene på den tibetanske høysletta i Kina. Det er livsnerven for nesten 1/5 av verdens befolkning! (Foto: HimalPartners arkiv)
Her ligger Himalaya, verdens høyeste fjell. Himalaya blir noen ganger omtalt som den tredje pol, siden området rommer den største konsentrasjon av isbreer utenom nord- og sørpolen. Issmelting og vannreserver i fjellmassivet utgjør vanntårnet for milliarder av mennesker. Plateået er opphavet til elvene som renner ut fra det kinesiske høylandet og sprer seg utover Kina og store deler av Asia. Vitenskapsmenn sier at Himalaya også er viktig for værforholdene og påvirker nedbøren og de årvisse flommene mange steder i Asia.
Minst tilgang på friskt drikkevann
De viktigste elvene som komme fra Himalaya er Ganges-Brahmaputra-Meghna, Indus og Mekong basins. Disse elvene gir vann til de folkerikeste områdene. Til tross for en tilsynelatende overflod av elver, er Asia – verdens folkerikeste verdensdel – det kontinentet som har minst tilgang på friskt drikkevann pr innbygger i verden. Utfordringen ligger ved foten av Himalaya-fjellene, skriver Eleanor Albert i «CFR Backgrounders». (Bildet til høyre: Dette monumentet anviser utgangspunkt for tre av de store elvene på høysletta. Foto: Terje Holmedahl)
Forbruket må ned og samarbeidet økes
Bangladesh, et lavtliggende land som har elver og vannveier på kryss og tvers får over 91 prosent av sitt vann fra Himalaya, Pakistan og Uzbekistan rundt 80 prosent. Forbruk og forurensing må reduseres dramatisk, sier eksperter. – Og landene må samarbeide mer seg i mellom.
Det er langt mellom vannavtalene landene i mellom, skriver Albert. I steden synes de fleste stater og samfunn å være ensidig opptatt av å ta vare på sine egne reserver og sikre egne behov, sier direktør General David Molden i International Centre for Integrated Mountain Development (ICIMOD).
India er unntaket.
Unntakene er India som har fått til en avtale om fordeling av vann med Pakistan og nylig også Bangladesh. India har også kommet til enighet med nepal om bygging av demninger, vannkraft-dammer og flomkontroll. India sørger også for flomvarsel-data til Pakistan.
I forrige tiår ble Kina og India enige om å dele informasjon om flom-mønstre i henhold til årstidene for Brahmaputra.
Liten oppslutning om FN-konvensjon
I det store og hele er det ingen bindende internasjonalt juridisk rammeverk for å regulere vannet. i 1997 vedtok FNs Generalforsamling med overveldende flertall «Convention on Law on the Non-Navigational Uses of International Watercourses», men selv nå i 2016 er konvensjonen undertegnet av bare 16 medlemsland og 36 parter, – ingen fra Himalaya-regionen.
Omlegginger må til
Eksperter holder fram at det er helt essensielt å vurdere vannforbruket i regionen på nytt. Jordbruket må legges om, til dyrkingsmetoder som krever mindre vann og irrigasjon. Det samme må skje innenfor industrien. I kullkraftproduksjon og produksjon med fossilt brensel blir mye vann spilt og forurenset. Et større samarbeid om bærekraftig vannkraftproduksjon og bevaring av økosystemer vil også bygge tillit blant de forskjellige aktørene i regionen.
Initiativet hvis man skal komme denne konkurransen statene i mellom må komme fra Kina og India. Zhang Hongzhou, en anerkjent forsker fra Singapore sier at en «varmende bilateral relasjon» er forutsetningen for å få et bedre samarbeid om vannressursene mellom Kina og India. Dette kunne redusere presset på vannspørsmålet i regionen.
HimalPartners prosjekt «Mennesker og miljø» har fokus på situasjonen på den tibetanske høysletta og arbeider for at mennesker, dyr og planteliv skal få leve, samtidig som miljøet og naturen blir tatt vare på.