Lær av blokaden!
Det er grunn til å trekke et lettelsens sukk. Bekreftede meldinger sier at blokaden på grensa mellom Nepal og India er over, etter over fire måneder, 135 dager! Bildet er fra en demonstrasjon foran Stortinget mot blokaden i Nepal i desember. (Foto: Linda Ekerhovd)
Det ser ut til at det til slutt ble en slags «utmattelseskrig», der forretningsfolk, som så seg lei på alt de hadde tapt, grep inn og klarte å få lokalbefolkningen på sin side. Det viktigste nå, er hvordan lærdommene av denne konflikten kan tas videre. Det har allerede vært vedtaatt noen endringer i grunnloven som imøtekommer madhesiene noe. Folkene i grenseområdene opplever at de ikke får sin rettmesssige demokratiske makt i det nepalske samfunn.
Ikke «business as usual»
Nå kan regeringen bli fristet til å tro at den har vunnet, skriver «Hindustan Times» i en kommentar på sin nettside. Katmandu kan tenke at det var ikke noe de kunne ha forhindret, det hele var et indisk «komplott»… Denne tenkningen gjør seg gjeldende blant mange i landets toppledelse, inkludert statsministeren. Dette blir sett på som veien tilbake til «business as usual». Den statlige kontrollen på slettelandet trappes opp ytterligere. De vil i så fall gjøre lite for å løse de gjenværende politiske bekymringene til Madhesis.
Fem lærdommer
«Hindustan Times» peker på at dette kan være muligheten for Katmandu til å gå kritisk igjennom sin egen rolle i det som har skjedd de siste månedene. Avisen peker på fem ting man kan lære.
1. Det er utvilsomt fortsatt stor misnøye blant madhesiene på tvers av kaster og klasser. Den andre folkegruppen, tharuene er holdt i sjakk
av statlig undertrykkelse. Men også blant dem ulmer det. Uro kan lett oppstå. En så kraftig oppstand kan ikke vare i seks måneder uten bred støtte fra en betydelig del av befolkningen.
2. En ny generasjon er blitt radikalisert og har begynt å se Katmandu som fienden. De føler noe eierskap til Nepals institusjoner, symboler, – og grunnloven!
3. Problemet har fått internasjonal oppmerksomhet. Staten vil stadig møte spørsmål om menneskerettighetssituasjonen på Terai, slettelandet.
4. I Tarai har folk mistet all tro på Staten.
5. Gitt den situasjonen ssom her er beskrevet og en økende radikalisering, kan bevegelsen anta enda mer ytterliggående og voldelige former. Det vil bli en langvarig utfordring for Staten.
Ta sakens kjerne på alvor
Hvis myndighetene tar på alvor disse lærdommene og Katmandu erkjenner at slutten på blokaden er et komma, og ikke nødvendigvis en full stopp i kampen om rettigheter, vil de se en gang til på det som virkelig er sakens kjerne; spørsmålet om politisk representasjon, føderale grenser og statsborgerskap og gi madhesiene en følelse av eierskap til grunnloven.
Dette vil være langt mer produktiv enn triumfalisme. Sivilt samfunn og media har en viktig rolle å spille i å påvirke regjeringen i denne retningen.
Indias rolle
India, på sin side, må huske at det grunnleggende problemet vedvarer. Madhesiene føler seg fortsatt ikke politisk integrert i Nepals konstitusjonelle struktur. India må fortsette å minne Katmandu på å søke løsninger på denne utfordringen. De siste månedene har vist at problemet lett kan få store konsekvenser. India må kombinere en god dialog med og et sterkt press på Nepals regjering.
Kampen fortsetter
Når det er sagt, er kampen som skal kjempes videre en intern kamp i nepalske politiske og samfunnsmessige fora.Akkurat nå er madhesiene skuffet over at blokaden ble avsluttet uten noen vesentlige innrømmelser fra regjeringen. Men menneskerettsbevegelser er generasjonsprosjekter. Nå må de forskjellige marginaliserte grupperingene i landet finne sammen og danne en felles plattform. Sammen kan de være et konstitusjonelt korrektiv som vil legge til rette for inkluderende nepalske politiske strukturer og tvinge fram endringer som gjør at grunnloven reflekterer det enorme sosiale mangfoldet i landet. – Kampen fortsetter i Nepal!
Hindustan Tinmes: http://bit.ly/1nSiqm9