Skaper framtidshåp

Geir Kippenes besøkte Nepal i november. Han gikk på sine føtter i fjellene i Dhading-distriktet, opp mot tibetgrensen i forsøk på å skaffe seg et bilde av behov og framdrift for gjenreisningsarbeidet. Vi fortsetter der vi slapp sist, rundt spisebordet hos Min Badhur Tamang med en åpen Bibel.

Tekst og foto: Geir Kippenes

Min Badhur Tamang er ikke bare pastor. Han er og lærer, som sin kone Hira Maya. På skolen hennes er de 64 elever og tre lærere i en midlertidig skolebygning. Det er mest et skur (bildet), men vi hører ingen som klager. Dagen etter ser vi på kirken. Bambus og bølgeblikk. En tromme henger i taket til lovsangen. Siden landsbyen er flyttet må det kjøpes ny tomt til skolen. Dette er ikke med i budsjettet til Prakash Timalsina, prosjektleder i United Mission to Nepal (UMN). Klarer landsbyen å samle inn 200 000 Rupi til skoletomt? Omsatt i høner og geiter, hvor mye kan det bli pr. husstand? Den unge prosjektlederen får ett og annet å tenke på.

Opplæring av snekkere
Det er totalt åtte skoler som UMN skal gjenoppbygge i Lapa; HimalPartner har forpliktet seg på fire. Forholdene er omtrent de samme alle steder. Som erstatning for sammenraste skolebygg er det satt opp blikkskur med lav takhøyde. Siden jordskjelvet har UMN gjennom sine programmer utdannet 513 byggmestere. De har fått opplæring i å bygge jordskjelvsikkert. Vi så faktisk et par hus som var gjenoppbygd slik. Det er en forutsetning for at folk skal få utbetalt tilskudd fra myndighetene til å bygge opp igjen husene sine. Noen av snekkerne jobber med å sette opp modellhus i hver kommune for opplæring, – og toaletter. De skal gå i gang med å bygge skoler når pengene er samlet inn.

Se prosjektbeskrivelsen her.

Tre timers gange til jobben
Vi skal videre til neste landsby. Det er her Min Badhur jobber, ca. 3 timers gange hjemmefra. Ram Badhur peker på en ny vei de har laget. Den sparer folk for 2,5 timers gange når de skal til åkrene sine. «Og nesten øverst i neste fjellside har jeg funnet en rubingruve», sier Ram Badhur, og viser fram en liten rubin han har i lommeboka. Kanskje det kan bli økonomi for folk å utvinne rubiner? Og i samme skråning som gruven, lenger nedi dalen, mener han det er svært gode forhold for epledyrking. Det kan bli en fin eksportvare.

Han er grenseløs…
Ram Badhur (bildet) er nok litt sliten etter gårsdagen. På toppen av fjellpasset tar vi en god pause og spiser to hardkokte egg hver, som vi har fått av Hira Maya. Ram Badhur er ferdig med sin stille stund. Han peker på en åsrygg der han har planer om å kjøpe en tomt. Der skal han dyrke kardemomme. «2 – 4 tusen Rupi pr. kg i markedet!» sier han. Han drømmer også om å lære folk i landsbyen å dyrke kaffe og te. «I løpet av 2017 skal vi ha installert et kraftverk som forsyner fem landsbyer med strøm.» Prakash smiler til meg. «Jeg prøver å si til Ram Badhur at han må fokusere på en plan om gangen, men han er helt grenseløs.» Den smilende lille mannen med det enorme hjertet og det kvikke blikket er klar for å gå igjen. I neste landsby hilses han velkommen. Det strømmer på med invitasjoner til te, mat og overnatting. Det er ikke tvil om at Ram Badhur har varmet mange hjerter og skapt framtidshåp for mange gjennom sin utrettelige vandring fra hus til hus. Samtalen går om temaer som gir mer mat på bordet og på torget for salg. Samtalene går ofte på tamang. Da forstår Prakash og jeg like lite. Nok blir oversatt til at vi forstår at her jobbes det systematisk og holistisk. Gud være lovet for lovsangen og takksigelsene som stiger opp fra disse blikkskurene.