Trenger mer kunnskap

Det er stort behov for økt kunnskap blant folk. Relasjoner mellom par og mellom foreldre og barn fungerer dårlig fordi det er en generell mangel på kunnskap om følelser, reaksjoner og relasjoner. Illustrasjonsfoto: Terje Holmedahl

Tekst: Terje Holmedahl

Mental helse i Kina: Som masterstudent har Solveig Frivold (bildet) foretatt et studium om mental helse blant kinesere og tibetanere i det vestlige Kina. Denne kartleggingen er en del av et forprosjekt for HimalPartner med sikte på videre arbeid innenfor denne sektoren i Kina.

Angst og depresjon er utbredt og det blir påpekt at selvmordsraten er på vei oppover. Hovedårsaken til selvmord blant unge mennesker i en by som Xining var problemer i familien, ikke akademisk stress, som noen har trodd. Barneoppdragelse og tenåringskonflikter er typiske stressfaktorer. Familiekulturen i Kina skaper i praksis følelsesmessig avstand mellom foreldre og deres barn. Derfor vokser mange opp med mentale sår og savner følelsen av å være elsket.

Manglende åpenhet
Mangel på åpenhet om følelser og om mentale problemer er en annen utfordring. Det å holde på fasaden og ikke miste masken er viktig for kinesere og de har generelt lite erfaring fra å snakke om konflikter og følelser. Barn skal ikke gråte og får ikke «lov» å ha negative følelser. Resultatet av en slik kultur er at folk ender opp med et undertrykt og lukket følelsesliv. De vet ikke hvordan de identifiserer følelser, heller ikke hvordan de snakker om dem.

Rapporten peker på at foreldre ofte er svært autoritære og at det er kulturelt akseptabelt å slå barn. På den annen side er besteforeldre kjent for å være svært ettergivende med sine barnebarn. Fysisk kjærlighet blir ikke vist verken ute eller hjemme, heller ikke mellom ektefeller eller mellom foreldre og barn. Straff er mer utbredt i barneoppdragelsen enn affeksjon og uttrykk for kjærlighet.

Mistillit
Generelt er det mye mistillit i den kinesiske kulturen. En av informantene sa at mange kinesere lengter etter noen å stole på så de kan dele sin historie. De frykter at hvis de deler sine vanskeligheter med noen, vil det «sirkulere» i samfunnet. Utlendinger er utenforstående. Mange kinesere vil oppleve det tryggere å snakke med en utlending enn sine egne.
Ett trekk i undersøkelsen som er interessant, er at tibetanere i Qinghai-provinsen har noe mer tillit til hverandre. Tibetanske familier står hverandre nærmere og er også mer hengivne enn kineserne. Tibetanere ser også ut til å takle motgang bedre enn kineserne. På den annen side sliter tibetanerne vanligvis mer med skyldfølelse enn kineserne. Det kan ha sammenheng med deres buddhistiske verdensbilde og perfeksjon som idealet.

Noe KAN gjøres
«Pakkeprogrammer» er populært i Kina. Derfor er foreldreveiledningsprogrammet International Child Development Program (ICDP) et effektivt verktøy til å møte de psykiske behovene til barn og deres familier. For det andre er kineserne opptatt av utdanning og læring. Program og tiltak som fremmer kunnskap om mental helse på kreativt vis kan fungere godt. Flere deltakere nevnte at teori er en ting, men praktisk anvendelse av det man lærer er vanskeligere. Solveig nevner eksempler som kan være til hjelp; interaktivitet, rollespill, visuelle hjelpemidler og, ikke minst bruk av eksempler.
En psykologiprofessor sa at verken hennes elever eller klienter har noen erfaring eller ord for å snakke om emosjonelle problemer. Først etter at professoren har brukt seg selv som eksempel kan de få en idé om hva dette dreier seg om. Likevel har psykologistudenter ved Qinghai Normal University gjort store fremskritt etter mye observasjon og praksis.

Media ble også nevnt som et kulturelt hensiktsmessig verktøy å bruke for psyko-utdanning. Kinesere er opptatt av teknologi, så pedagogiske programmer, annonser og apps vil kunne øke folks bevissthet rundt mental helse.