Mitt navn er Line. Jeg er kommunikasjonsleder i HimalPartner og kampen mot menneskehandel er min hjertesak. På mine reiser til Nepal har jeg møtt mennesker som kjenner utfordringen på kroppen. Her er både historier og en oppfordring mot slutten til å melde deg på årets mentalhelsekampanje. Melder du deg på denne, mottar du 5 e-poster med fakta om menneskehandel i et globalt perspektiv.
Fattigdommens forbannelse

Da jeg startet i jobben min i 2017 visste jeg svært lite om problematikken knyttet til menneskehandel. I Nepal er det store forskjeller mellom fattige og rike. Selv om kastesystemet ikke skal praktiseres lenger og diskriminering i noen tilfeller er straffbart, fungerer det ofte i beste velgående. Spesielt gjelder dette områder med lav utdanning. Les fortellingen om den kasteløse rektor her.
Industriarbeidere i slavekontrakter
Denne urettferdigheten kommer også til uttrykk i migrasjon. De som kommer fra middelklassen eller overklassen har mulighet til å studere mer, og de reiser til land i Vesten. Australia er den mest foretrukne destinasjonen, men også USA og europeiske land er kjent i nepalernes bevissthet. De fattige og kasteløse migrerer til land som Dubai og Qatar. De risikerer å jobbe i slaverilignende kontrakter. Historiene herfra er nyanserte. For enkelte betyr det bedre forutsetninger for å forsørge familien hjemme. De skaper en rikdom de kan ta med seg tilbake til Nepal, og noen bygger store herskapshus (mansions), som er svært attraktive i Nepal. Vi skal være forsiktige med å sammenligne med norske forhold, for denne typen arbeidsmigrasjon kan bidra til at deres barn igjen får mulighet til høyere utdannelse. Men ikke alle er like heldige.
Noen står i stor gjeld til arbeidsgiveren og må ved ankomst levere fra seg både pass og andre ID-papirer. De blir utnyttet og må jobbe mye for lite penger. Årsaken er at de reiser til land der fagforeningene ikke står sterkt. Derfor er de prisgitt sine arbeidsgivere. Noen vil behandle dem godt; andre vil kun se på dem som billig arbeidskraft som skal hjelpe dem til mer profitt. Da blir arbeideren helt avmektig.


Den mektige sexindustrien
Men de aller verste historiene jeg hører, er historiene om en oppvekst preget av sexslaveri. Hvert år fraktes et sted mellom 15 000 og 20 000 kvinner over grensen fra Nepal til India til et liv i sexslaveri. Kun noen få av dem vender hjem. Les historien om Anjali som ble reddet som 13-åring.
Historiene jeg ikke får fortalt
Det er så mange historier jeg kunne ha fortalt fra mine reiser, men kvinnene er så traumatiserte at det blir helt feil å gjøre det. Innimellom anonymiserer jeg dem og sørger for at kvinnene som eier historiene blir helt ugjenkjennelige.
Her er noen utdrag:
- Kvinner på krisesenteret vi støtter som kun stirrer apatisk ut i luften. Noen av dem er møkkete og illeluktende. De har ikke vasket seg på noen dager, for de våger ikke.
- Kvinner som kommer gravide eller med baby på krisesenter. Far ukjent. Når kvinnen blir gravid, kvitter halliken seg med henne. Hun er ikke lenger brukbar som prostituert. På krisesenteret jeg har besøkt, var det derfor ikke uvanlig å se små barn.
- En kvinne jeg snakket med fikk et mørkt blikk da hun snakket om graviditeter og barn på krisesenter. Hun sa hatefullt: – Jeg er glad jeg aldri ble gravid. Da ville jeg ha drept barnet.
- På min første reise til Nepal i 2017, hadde jeg med min datter som på det tidspunktet var 14 år. Vi besøkte en gruppe kvinner som var traffickingofre, og som fikk hjelp til jobb i form av smykkeproduksjon. Vi satte oss ned og lagde smykker sammen med dem. En av dem vi ble litt kjent med var 14 år, som min datter. Hun var 14 og hadde nettopp fått hjelp. Jeg tenkte i mitt stille sinn: hvor gammel var hun da hun ble solgt?
Hva kan du gjøre?
Jeg har laget en serie med 5 e-poster som tar for seg temaet menneskehandel i Europa og Asia, med fokus på landene Romania og Nepal. Jeg håper e-postene vil kunne bidra til økt forståelse for problematikken. I tillegg til de 5 e-postene, blir du samtidig invitert til et digitalt infomøte 9. oktober, i anledning Verdensdagen for psykisk helse.



